-
1 warm
wo:m 1. adjective1) (moderately, or comfortably, hot: Are you warm enough, or shall I close the window?; a warm summer's day.) varm2) ((of clothes) protecting the wearer from the cold: a warm jumper.) varm3) (welcoming, friendly, enthusiastic etc: a warm welcome; a warm smile.) varm, hjertelig4) (tending to make one hot: This is warm work!) svett, varm, het5) ((of colours) enriched by a certain quantity of red or pink, or (of red etc) rich and bright: a warm red; I don't want white walls - I want something warmer.) varm2. verb1) (to make moderately hot: He warmed his hands in front of the fire.) varme(s), bli varm2) (to become friendly (towards) or enthusiastic (about): She warmed to his charm.) varme, bli varm3. noun(an act of warming: Give your hands a warm in front of the fire.) oppvarming; varme- warmly- warmness
- warmth
- warm-blooded
- warmed-over
- warmhearted
- warmheartedness
- warm upvarmIsubst. \/wɔːm\/1) ( hverdagslig) oppvarming, varme2) ( kortform av British warm) duffelcoat, ulsterIIverb \/wɔːm\/1) ( også overført) varme opp• could you warm the milk?2) bli varm, varmes opp, varme segdeath warmed up forferdeligwarm a seat ( hverdagslig) ha en stilling i navnet, men ikke i gavnetwarm over (amer.) varme opp• do you warm over cold coffee?warm to bli vennligere stemt mot, forsone seg med bli vant til, komme inn i, sette seg inn iwarm up varme oppvarmes opp, bli varm( overført) bli varm i trøya, komme i gang, tine opp, tø opp( sport) varme oppIIIadj. \/wɔːm\/1) varm, varmende, lun2) ( overført) varm, hjertelig, inderlig, ivrig3) het, heftig, voldsom4) varmblodig, sanselig, pirrende (gammeldags)5) ( overført) ubehagelig, vanskelig, besværlig, hett (hverdagslig)6) ( om jaktspor) fersk, frisk7) (i lek, overført) varm8) (britisk, hverdagslig) velhavende, holden(as) warm as toast god og varm, deilig og varmget warm bli varm varme segkeep a seat warm for somebody holde av en plass til noenmake things\/it warm for somebody gjøre det hett for noen, gjøre livet surt for noenwrap up warm kle seg godt, kle kulden ute -
2 welcome
'welkəm 1. adjective(received with gladness and happiness: She will make you welcome; He is a welcome visitor at our house; The extra money was very welcome; The holiday made a welcome change.) velkommen2. noun(reception; hospitality: We were given a warm welcome.) velkomst, mottakelse3. verb(to receive or greet with pleasure and gladness: We were welcomed by our hosts; She will welcome the chance to see you again.) ta imot, ønske velkommen4. interjection(used to express gladness at someone's arrival: Welcome to Britain!) velkommen!- be welcome to
- you're welcome!velkommen--------velkomstIsubst. \/ˈwelkəm\/1) velkomst, mottakelse, velkomsthilsen2) velkomst-cup of welcome velkomstbegerextend a welcome ønske velkommengive somebody a warm welcome ønske noen hjertelig velkommen, ta hjertelig imot noen ( negativt) gi noen en varm mottakelse, overraske noenoutstay one's welcome eller overstay one's welcome eller wear out one's welcome bli for lenge, utnytte gjestfriheten, trekke for store veksler på vertens gjestfrihetroll out the welcome mat ( hverdagslig) rulle ut den røde løperen, ønske velkommentoast of welcome velkomstskålII1) ønske velkommen, hilse velkommen, ta gjestfritt imot2) se frem tilIIIadj. \/ˈwelkəm\/velkommen, kjærkommen, oppskattetwelcome to! ( også spøkefullt eller ironisk) værsågod!, velbekomme! velkommen til• you are welcome to it!• if you want to do so, you are welcome to it!om du vil gjøre det, så gjerne for meg!om du tror du kan gjøre det bedre, må du gjerne prøveyou're welcome! (spesielt amer.) ingen årsak!, det var ingenting å takke for!, bare hyggelig! -
3 fire
1. noun1) (anything that is burning, whether accidentally or not: a warm fire in the kitchen; Several houses were destroyed in a fire.) ild, fyr, brann, bål2) (an apparatus for heating: a gas fire; an electric fire.) varmeapparat, ovn, kamin3) (the heat and light produced by burning: Fire is one of man's greatest benefits.) ild4) (enthusiasm: with fire in his heart.) glød5) (attack by gunfire: The soldiers were under fire.) (under) ild2. verb1) ((of china, pottery etc) to heat in an oven, or kiln, in order to harden and strengthen: The ceramic pots must be fired.) brenne2) (to make (someone) enthusiastic; to inspire: The story fired his imagination.) sette fast i, oppildne3) (to operate (a gun etc) by discharging a bullet etc from it: He fired his revolver three times.) fyre av, skyte4) (to send out or discharge (a bullet etc) from a gun etc: He fired three bullets at the target.) løsne skudd, fyre, skyte5) ((often with at or on) to aim and operate a gun at; to shoot at: They suddenly fired on us; She fired at the target.) sikte mot, skyte6) (to send away someone from his/her job; to dismiss: He was fired from his last job for being late.) gi sparken•- firearm
- fire-brigade
- fire-cracker
- fire-engine
- fire-escape
- fire-extinguisher
- fire-guard
- fireman
- fireplace
- fireproof
- fireside
- fire-station
- firewood
- firework
- firing-squad
- catch fire
- on fire
- open fire
- play with fire
- set fire to something / set something on fire
- set fire to / set something on fire
- set fire to something / set on fire
- set fire to / set on fire
- under firebrann--------bål--------flamme--------fyr--------fyre--------varmeIsubst. \/ˈfaɪə\/1) ild, bål, varme, fyr2) ild (i ildsted), kaminild, bål3) ildebrann, brann4) ( militærvesen) ild, skuddløsning5) skinn (som av ild), glans6) feber7) ( overført) flamme, ild, hete, glød, entusiasme, inspirasjonbe on fire brenne, stå i lys lue( overført) være i fyr og flammebetween two fires ( også overført) under dobbelt ildbe under fire bli beskutt ( overført) være i ilden, være utsatt for kritikkcatch fire eller take fire ta fyr, bli brann, begynne å brenne, antennes, flamme oppeyes full of fire glødende øynefire! ilden er løs! ( militærvesen) gi ild!, fyr!fire and brimstone alle helvetes kvalerget on like a house on fire se ➢ house, 1go through fire and water for gå gjennom ild og vann forhave fire in one's belly ( overført) være i fyr og flammelight the fire tenne ilden, tenne båletmake a fire gjøre opp ildopen fire ( militærvesen) åpne ild åpen ildplay with fire ( spesielt overført) leke med ildenpour oil on the fire eller add fuel to the fire puste til ilden, fyre opp underput something to fire and sword herje, plyndre og brenneset fire to eller set on fire tenne fyr på, tenne på, antenne, sette fyr påstrike fire slå ildwhere's the fire? hvor brenner det? ( overført) hva er det som er galt?IIverb \/ˈfaɪə\/1) avfyre, fyre av (også overført), løsne skudd, skyte, brenne av2) sprenge3) antenne, sette fyr på, tenne fyr på4) ( hverdagslig) sparke, gi avskjed5) steke, brenne (tegl), tørke• fire tea6) ( veterinærfag) brenne7) mate (en dampkjele e.l.)8) ( overført) fyre opp (under), egge, stimulere, sette i brann, fylle9) ta fyr, tenne (om motor)10) bli het, bli rød, rødmefire a salute saluttere, gi salutt, avgi salutt, skyte saluttfire at skyte motfire away sette i gang, begynne skyte bort, skyte seg tom forfired case tom patronhylsefire off fyre av, løsne skudd, brenne avfire on skyte påfire somebody's imagination stimulere noens fantasi -
4 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
5 grow
ɡrəupast tense - grew; verb1) ((of plants) to develop: Carrots grow well in this soil.) vokse, gro, utvikle seg, dyrke2) (to become bigger, longer etc: My hair has grown too long; Our friendship grew as time went on.) vokse, bli større/lengre3) (to cause or allow to grow: He has grown a beard.) la vokse, anlegge4) ((with into) to change into, in becoming mature: Your daughter has grown into a beautiful woman.) bli, utvikle seg til5) (to become: It's growing dark.) bli (gradvis)•- grower- grown
- growth
- grown-up
- grown-up
- grow on
- grow updyrke--------gro--------tilta--------vokse1) vokse, gro, spire, kunne dyrkes2) utvikle seg, bli større, øke, utvide seg• look how you've grown!hun har vokst seg til fysisk, men ikke mentalt3) ( gradvis) bli• grow oldbli gammel \/ eldes4) dyrke5) produsere6) få7) utvikle8) la vokse, anleggegrow apart vokse fra hverandregrow away from vokse fra, bli fremmed forgrow big and strong vokse seg stor og sterk• now, eat your porridge, and you'll grow big and strongspis grøten din, så du blir stor og sterkgrow down(wards) minkegrow due forfallebe growing begynne å bligrow into a habit bli en vanegrow into fashion bli moderne, bli ingrow into one eller grow together vokse sammenbe grown over with være bevokst med, være overgrodd medbe grown up være voksengrow old bli gammel, eldesgrow on somebody være noe man blir stadig mer glad i, være noe som stadig betyr mergrow out bli for liten, bli fylt opp ( om grønnsaker) gå i stokkgrow out of vokse fra( overført) vokse fra, legge seg av med( overført) vokse frem fra, utvikle seg på grunnlag avgrow pale bli blek, blekneså høy du har blitt \/ så lang du har blittgrow to komme til å, lære seg ågrow to a storm blåse opp til stormgrow up ( om mennesker) vokse opp, bli stor ( om planter) skyte frem ( overført) utvikle seg, vokse fram( som interjeksjon) nå får du se og bli voksen, skjerp deggrow (up)on holde på å ta helt overhånd, holde på å ta kontrollengrow worse forverres, bli dårligere, bli verre -
6 cool
ku:l 1. adjective1) (slightly cold: cool weather.) kjølig, sval2) (calm or not excitable: He's very cool in a crisis.) rolig, fattet, kald og rolig3) (not very friendly: He was very cool towards me.) kjølig, uvennlig4) ((slang) great; terrific; fantastic: Wow, that's really cool!; You look cool in those jeans!) kul, tøff2. verb1) (to make or become less warm: The jelly will cool better in the refrigerator; She cooled her hands in the stream.) (av)kjøle(s), kjølne2) (to become less strong: His affection for her has cooled; Her anger cooled.) kjølne, avta3. noun(cool air or atmosphere: the cool of the evening.) kjølighet- coolly- coolness
- cool-headed
- cool down
- keep one's cool
- lose one's coolkjøle--------kjølig--------svalIsubst. \/kuːl\/1) svalhet, kjølighet, kjølig luft2) svalt sted, kjølig sted3) ( hverdagslig) fatning4) ( hverdagslig) sofistikasjon, stilighet5) ( hverdagslig) distanse, fravær av engasjement\/interessekeep one's cool ( hverdagslig) holde hodet kaldt, bevare fatningenlose one's cool ( hverdagslig) miste hodetIIverb \/kuːl\/1) svale, gjøre sval, virke svalende, avkjøle2) svales, bli sval, bli kjølig, kjølne, dempes, avta3) roe, roe ned, dempe iveren til, dempe entusiasmen til4) (amer., slang) drepe, myrdebli kjølig, kjølne, avtacool it! (amer., slang) ta det rolig!cool one's heels sitte og venteIIIadj. \/kuːl\/1) sval, kjølig, avkjølt, (som virker) kjølende2) ( om farge) kald3) frekk, usjenert• your brother is a cool customer!4) kjølig, distansert, uberørt, fattet, rolig, kaldsindig, tøff, følelseskald5) uengasjert, uten entusiasme6) ( spesielt om penger) kjapp, full (uten å overdrive)7) (spesielt amer., slang) heftig, kul, bra, topp, stilig, tøff8) (musikk, om jazz) cool, avslappetcool as a cucumber ( slang) rolig, helt kulcool, calm, and collected rolig og fattetkeep a cool head holde hodet kaldt, bevare fatningenIVadv. \/kuːl\/bare i uttrykkplay it cool ( hverdagslig) ta det rolig, ha is i magen -
7 heat
hi:t 1. noun1) (the amount of hotness (of something), especially of things which are very hot: Test the heat of the water before you bath the baby.) varme, hete2) (the warmth from something which is hot: The heat from the fire will dry your coat; the effect of heat on metal; the heat of the sun.) varme, hete3) (the hottest time: the heat of the day.) det varmeste tidspunkt4) (anger or excitement: He didn't mean to be rude - he just said that in the heat of the moment.) (i) opphisselse, (i) kampens hete5) (in a sports competition etc, one of two or more contests from which the winners go on to take part in later stages of the competition: Having won his heat he is going through to the final.) heat, løp2. verb((sometimes with up) to make or become hot or warm: We'll heat (up) the soup; The day heats up quickly once the sun has risen.) varme (opp), opphete, bli varm/het- heated- heatedly
- heatedness
- heater
- heating
- heat wave
- in/on heat See also:- hothete--------oppvarming--------varmeIsubst. \/hiːt\/1) hete, varme (også fysikk)2) ( overført) hete, iver, opphisselse, vrede3) ( sport) heat, løp, pulje, avdeling4) brunst5) ( hverdagslig) press, tvang, (på)trykk6) ( metallurgi) satsat a heat ( gammeldags) på én gang, i ett kjørbe in a heat være opphisset\/sintbe in\/on\/at heat ( om tispe) ha løpetidthe heat is on ( hverdagslig) det begynner å bli hett, varmen er slått på, jakten\/forfølgelsen er i gangheat of incandescence glødeheteheat treatment varmebehandlingif you can't stand the heat, keep out of the kitchen ( hverdagslig) den som vil være med på leken, må tåle stekenin the heat of the battle\/struggle\/combat i kampens hetein the heat of the moment i øyeblikkets opphisselse, i et overilt øyeblikkput\/turn the heat on someone ( hverdagslig) legge press på noen, sette noen under pressred heat rødglødhetetrial\/preliminary heat forsøksheat, innledende heatwhite heat hvitglødheteIIverb \/hiːt\/ ( også) heat up1) ( også overført) varme opp2) hisse opp, bli opphisset3) ( også overført) bli het, bli varm, bli opphetet, bli opphisset, gå varme i, brenne (om høy e.l.), gå varm (om maskin)be heated into fury bli hisset opp til rasericool someone's heated brain roe noen ned -
8 warmth
-Ɵnoun (the state of being warm: the warmth of the fire; The actor was delighted by the warmth of the applause; The warmth of her smile made me feel welcome.) varme; begeistring, hjertelighetvarmesubst. \/wɔːmθ\/1) varme2) ( overført) varme, hjertelighet, inderlighet3) ( overført) iver, entusiasme4) ( overført) heftighet, ilterhet, irritasjon -
9 agreeably
adverb behageligadv. \/əˈɡrɪəblɪ\/1) behagelig2) gledeligagreeably to\/with i overensstemmelse\/samsvar med -
10 blanket
'blæŋkit 1. noun1) (a warm covering made of wool etc: a blanket on the bed.) (ull)teppe, pledd2) (something which covers like a blanket: a blanket of mist.) lag, teppe, dekke2. adjective(covering all of a group of things: a blanket instruction.) allmenn, altomfattende3. verb(to cover, as if with a blanket: The hills were blanketed in mist.) dekke, skjule; omfatteteppe--------ullteppeIsubst. \/ˈblæŋkɪt\/1) teppe, hestedekke2) poncho3) (amer., matlaging) garneringblanket of clouds skydekke, skybankeblanket of snow snødekkein a blanket ( matlaging) innbakt, tildekketIIverb \/ˈblæŋkɪt\/1) dekke til, dekke over2) ( overført) dekke over, hysje ned, undertrykke3) omfatte, inneholde, innbefatte4) ( sjøfart) stjele vind fra annen seilbåt5) ( militærvesen) være i veien for egen flåtes ildblanket out overskygge, utviskebe born on the wrong side of the blanket ( foreldet) være et kjærlighetsbarn, født utenfor ekteskaptoss someone in a blanket forklaring: tradisjonell skotsk lek der man kaster noen opp og ned i et teppe\/lakenIIIadj. \/ˈblæŋkɪt\/heldekkende, fullstendig dekkende, altomfattende, generell, hel-, full -
11 chafe
eif1) (to make warm by rubbing with the hands.) gni varm2) (to make or become sore by rubbing: These tight shoes chafe my feet.) gnage, irritere3) (to become impatient: Everyone's chafing at the delay.) bli irritertgnageIsubst. \/tʃeɪf\/1) gnagsår2) ( gammeldags) irritasjon, ergrelse, raseri, sinneIIverb \/tʃeɪf\/1) gni, gnisse (mot)2) gnage, irritere3) ( overført) irritere, ergre, gjøre rasende, terge, skake opp4) være irritert, fnyse av irritasjonchafe at bli rasende for, ergre seg over -
12 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
13 front
1) (the part of anything (intended to be) nearest the person who sees it; usually the most important part of anything: the front of the house; the front of the picture; ( also adjective) the front page.) front, forside, fasade2) (the foremost part of anything in the direction in which it moves: the front of the ship; ( also adjective) the front seat of the bus.) fremste del, front3) (the part of a city or town that faces the sea: We walked along the (sea) front.) strekning langs sjøen, strandpromenade4) ((in war) the line of soliers nearest the enemy: They are sending more soldiers to the front.) front, krigsskueplass5) (a boundary separating two masses of air of different temperatures: A cold front is approaching from the Atlantic.) -front6) (an outward appearance: He put on a brave front.) ytre, holdning, mine, fasade7) (a name sometimes given to a political movement: the Popular Front for Liberation.) front•- frontage- frontal
- at the front of
- in front of
- in frontfasade--------frontIsubst. \/frʌnt\/1) forside, front2) fasade3) (teater e.l.) forgrunn4) ( militærvesen) front, frontlinje5) ( militærvesen) krigsskueplass6) ( meteorologi) front7) ansiktsuttrykk, mine, skinn, maske, fasade8) fremtreden, holdning9) frekkhet, mage10) skalkeskjul, kamuflasje, dekning13) skjortebryst16) falskt pannehår (på kvinne)• how are things on the home front?be at the front ( militærvesen) være ved frontenbe in front ledecold front ( meteorologi) kaldfrontcome to the front komme opp, bli aktuelt, være på tapetet stå frem offentlig bli kjent, komme i forgrunnenfront nine ( golf) front ninefront of (amer.) forani noens nærvær, i noens påhørfront to front ansikt til ansiktgo to the front ( militærvesen) dra til frontenhave the front to do something være frekk nok til å gjøre noeha mage til å gjøre noein front forrest, foran, i spissenin front of forani nærvær av, i noens påhørin the front of foran\/forrest i, i forreste del avkeep up a front holde maskenout front (spesielt amer. teater) blant publikum, i salenshow\/present a bold front eller put on a bold front holde masken, late som ingenting, gjøre gode miner til slett spillwarm front ( meteorologi) varmfrontway out front (spesielt amer., slang) langt foranIIverb \/frʌnt\/1) vende (ut) mot, ligge mot, stå mot, ha forsiden (ut) mot, ha fasaden (ut) mot, vende seg mot2) stå foran, ligge foran3) ( militærvesen) gjøre front mot4) ( om fasade) (be)kle5) ( gammeldags) møte, trosse6) (amer., slang) punge ut med, betale på forhåndfront (militærvesen, kommandoord) vending hitfront about ( også overført) gjøre helomvending, vende seg om, gjøre helt omfront for (amer.) gå i bresjen for være talsmann for, representereIIIadj. \/frʌnt\/1) forrest, for-• what do you think of the front view of the house?2) som ligger foran, som befinner seg foran3) til gaten4) ( fonetikk) fortunge- -
14 huddle
1. verb1) ((often with together) to crowd closely together: The cows (were) huddled together in the corner of the field.) klumpe/klynge seg sammen2) (to curl up in a sitting position: The old man (was) huddled near the fire to keep warm.) krype sammen2. noun(a number of people, things etc crowded together: a huddle of people round the injured man.) klynge, stimmelklyngeIsubst. \/ˈhʌdl\/1) haug, dynge2) klynge, opphopning, ansamling3) flokk, stimmel, mylder4) røre, virvar, hurlumhei5) ( hverdagslig) hemmelig møte, privat møte, hemmelig rådslagning, privat rådslagning6) (amer. fotball) forklaring: klynge av spillere på banen som diskuterer taktikk og strategiall in a huddle i en eneste stor rørego into a huddle samles til en privat eller hemmelig rådslagningbe in a huddle forklaring: ha en privat eller hemmelig rådslagning, diskutere i eneromIIverb \/ˈhʌdl\/1) stue, stable, pakke, proppe, stappe, klynge2) klynge seg sammen, klumpe seg sammen, trenge seg sammen, presse seg sammen, stue seg sammen, krype inntil hverandre, flokke seg sammen3) ( spesielt britisk) slurve, sjaske, sjuske, raske4) slenge, hive, kaste5) jage, skysse6) konferere, konsultere7) utveksle idéer, diskutere8) ta en avgjørelse9) (amer. fotball)forklaring: samle seg i klynge for å planlegge strategi og taktikkhuddle out jage uthuddle over eller huddle through slurve seg igjennom, sjuske fra segsjaske fra seg et arbeid, raske sammen et arbeidhuddle together eller huddle up krype sammen, krølle seg sammen samle sammen, pakke sammen, stue sammen samle seg i en klynge, klumpe seg sammenhuddle up against somebody krype tett inntil noen, presse seg tett inntil noen -
15 Jacuzzi
‹ə'ku:zi((also jacuzzi) a bath with jets of warm water that massage the body.)subst. \/dʒəˈkuːzɪ\/ ( registrert varemerke) boblebad -
16 paradise
1) (a place or state of great happiness: It's paradise to be by a warm fire on a cold night.) paradis2) ((with capital) heaven: When we die, we go to Paradise.) himmelen, paradisparadissubst. \/ˈpærədaɪs\/( også overført) paradis, himmelrikelive in a fool's paradise se ➢ fool, 1 -
17 parrot
'pærət(a kind of bird found in warm countries, especially in South America, with a hooked bill and usually brightly-coloured feathers, that can be taught to imitate human speech.) papegøyepapegøyeIsubst. \/ˈpærət\/1) ( en av flere arter i fugleordenen Psittaciformes)papegøye, papegøyefugl2) ( overført) etterplaprer3) ( overført) skravlekoppIIverb \/ˈpærət\/1) etterplapre (uten å forstå), herme2) snakke etter munnen3) plapre (som en papegøye) -
18 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
19 reception
rə'sepʃən1) (the act of receiving or being received: His speech got a good reception.) mottakelse, velkomst2) (a formal party or social gathering to welcome guests: a wedding reception.) mottakelse3) (the quality of radio or television signals: Radio reception is poor in this area.) mottaking, mottakerforhold4) (the part of a hotel, hospital etc where visitors enter and are attended to.) resepsjon•resepsjonIsubst. \/rɪˈsepʃ(ə)n\/1) mottakelse2) opptak(else) (som medlem)3) resepsjon4) ( radio) mottaking, mottaksforhold5) ( sosial funksjon) mottakelse, foretrede6) oppsamlingIIsubst. \/rɪˈsepʃ(ə)n\/( også reception desk) resepsjon, resepsjonsdisk (på hotell) -
20 tepid
'tepid1) (slightly or only just warm; lukewarm: tepid water.) lunken2) (not very enthusiastic: a tepid welcome.) lunken, halvhjertet•- tepidly- tepidness
- tepiditylunkenadj. \/ˈtepɪd\/( også overført) lunken
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Warm With Love House — (Чиангмай,Таиланд) Категория отеля: 2 звездочный отель Адрес: 22 Nantaram Rd. Soi 5 Kor A … Каталог отелей
warm — {{Roman}}I.{{/Roman}} verb ADVERB ▪ properly, sufficiently, thoroughly ▪ slightly ▪ gently ▪ gradually, slowly … Collocations dictionary
warm — warm1 W2S2 [wo:m US wo:rm] adj ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(be warm)¦ 2¦(feel warm)¦ 3¦(clothes/buildings)¦ 4¦(friendly)¦ 5¦(colour)¦ 6¦(correct)¦ ▬▬▬▬▬▬▬ [: Old English; Origin: wearm] 1.) ¦(BE WARM)¦ slightly hot, especially i … Dictionary of contemporary English
warm — 1. sexually aroused And not noticeably cooler than hot1: The warm effects which she in him finds missing. (Shakespeare, Venus and Adonis) In obsolete use, a warm one was a prostitute, whom you might find in a warm shop, or brothel.… … How not to say what you mean: A dictionary of euphemisms
warm — [wôrm] adj. [ME < OE wearm, akin to Ger warm < IE base * gwher , hot > Gr thermē, heat, thermos, warm, theros, summer, L formus, warm, fornax, furnace] 1. a) having or giving off a moderate degree of heat [a warm iron, warm coffee] b)… … English World dictionary
Warm Yes Business Hotel Guangzhou (Guangzhou) — Warm Yes Business Hotel Guangzhou country: China, city: Guangzhou (Near Pazhou) Warm Yes Business Hotel Guangzhou Location Situated on the Xin Gang Road, one of the busiest and bustling avenues of city, the Warm Yes Business Hotel Guangzhou is… … International hotels
Warm Jets — were a British pop indie band. The band formed in 1995 by Louis Jones, Paul Noble and Ed Grimshaw and signed to This Way Up records in early 1996. They recruited former Pale Saints, Parachute Men and erstwhile Rialto member Colleen Browne on bass … Wikipedia
Warm Wave — Album par Cal Tjader Sortie 1965 Enregistrement Le 8 mai 1964 à New York City Genre Salsa, Merengue, Latin Jazz Producteur Creed Ta … Wikipédia en Français
Warm Spell — (1988 1994) was an American Eclipse Award winning thoroughbred racehorse, a Kentucky bred son of Northern Baby, owned and trained by John K. Griggs and bred by Robert Kluener. He was ridden primarily by the owner/trainer s son, Kirk Griggs. In… … Wikipedia
Warm Springs — may refer to: *Warm Mineral Springs, Florida. *Warm Springs Apache, a subdivision of the Chiricahua Apache. *Warm Springs Area, Nevada. *Warm Springs Elementary School, an elementary school in Fremont, California. *Warm Springs, Georgia, location … Wikipedia
Warm Springs Inn — (Уэнатчи,США) Категория отеля: Адрес: 1611 Love Lane, Уэнатчи, WA 98801, США … Каталог отелей
